HF + Det Akademiske Kvarter = Dårlig kombinasjon?

Skrevet av: Kari

Mange nye studenter, spesielt de som flytter til en ny by har lyst til å sosialisere seg og bli kjent med nye mennesker. Hvis man er ny som student i Bergen by, er det jobbe på kvarteret den beste måten å gjøre dette på. Her har du muligheten til å jobbe som alt fra journalist til kokk til vakt i et veldig sosialt miljø. I tillegg til dette, er dette også en god mulighet til å pynte opp CVen din. Men etterhvert stiller man seg selv spørsmålet, har jeg nok tid til kvarteret og å gi en skikkelig innsats på skolen? Hvor mye går dette egentlig utover lesetiden min?

Som medlem av kvarteret blir du fort kjent med veldig mange mennesker og i mange tilfeller ender huset opp med å føles som ett annet hjem. Og du er kanskje til og med der oftere enn du faktisk er på den lille studenthybelen din. Kanskje du drikker litt av den gratis kaffen du får eller er ute en kveld med vennene dine eller bare slapper av og leser avisen. I andre ord så bruker du mye av den tiden du muligens kunne brukt til noe mer produktivt enn å bare være sosial. Så klart trenger alle å være sosiale. Men hvor går grensen?

Grunnen til at jeg valgte spesielt å se på det humanistiske fakultet i denne sammenheng er på grunn av personlig erfaring. I det siste året har jeg prøvd å kombinere kvarteret, butikkjobb og skole. Det har ikke alltid vært like lett. De fleste studenter som går på HF har ikke mer enn 10 timer forelesninger i uken og de er sjeldent obligatoriske (det er ihvertfall det inntrykket jeg har fått). Da er det veldig lett å tenke at den tiden jeg ikke er på skolen, har jeg fri. Eller enda verre; jeg MÅ jo ikke på skolen i morgen, så da jeg kan jo være våken litt lengre! Jeg merket at all denne tiden til å lese på egenhånd kreve enorme mengder selvdisiplin. Noe jeg ikke hadde så mye av. Jeg endte ofte med å ta ett ekstra skift på jobb her og der fordi ”jeg hadde jo ikke noe bedre å gjøre!”, og det var jo ihvertfall produktivt. Da jeg ikke jobbet, ville jeg være sosial med vennene mine, som i stor grad betydde å henge på kvarteret med dem. Det var ikke før eksamen virkelig startet å nærme seg, at jeg merket at jeg virkelig hadde kastet bort tiden min. Det var så mye tid jeg kunne brukt til lesing som jeg brukte på alt annet jeg syns var viktig. Jeg kom frem til at neste semester måtte ting forandre seg.

Jeg vurderte først å slutte på kvarteret. Men på dette tidspunktet hadde jeg blitt veldig glad i kvarteret og alle de herlige menneskene som følger med. Jeg klarte ikke å gi det opp. Så jeg bestemte meg får å gå skikkelig inn for å finne den rette balansen for meg mellom jobb, Kvarteret og skolen. Det betydde så klart at jeg måtte bruke mindre tid på kvarteret og jeg måtte også jobbe mindre på min andre jobb. Skolen må alltid være første prioritet, men det gjorde også tiden jeg faktisk brukte på kvarteret mer avslappende. Det føltes mer som en belønning for min innsats, istedenfor å ha dårlig samvittighet fordi jeg ikke hadde gjort i nærheten av så mye skolearbeid som jeg burde ha gjort.

Jeg sier ikke på noen måte at dette er tilfelle for alle, noen klarer ganske raskt å finne balansen mellom alt. Men fra min erfaring, så er de som ikke jobber ved siden av kvarteret som får mest utbytte av det hele. Når de er ferdig med skolearbeidet sitt kan de stikke ned på kvarteret med god samvittighet. Derimot trolig større angst for at lommeboka skal gå tom før husleien skal betales.

I bunn og grunn tror jeg det er mer positivt med å være medlem av kvarteret og gå på HF enn det er negativt. Spesielt når jeg ser tilbake på det siste året, blir det klart at skylden for mitt dårlige engasjement ikke kan legges på kvarteret. Kvarteret krever ikke mer av din tid i arbeid enn fornuftig forventet av en heltidsstudent. Problemet mitt lå i disponering av min egen tid og selvdisiplin. Dette siste semesteret har jeg hatt nøyaktig like mye å gjøre hvis ikke mer, men jeg har fått alt gjort og har gjort det bedre på skolen. Så lenge man lærer sine egne grenser, skal ikke denne kombinasjonen være et problem. Det er så klart lettere sagt enn gjort, men poenget er at det kan bli gjort. Når det kommer ned til stykket, er denne selvdisiplinen en viktig del av skolegangen, spesielt hvis du skal fortsette som HF-student og kanskje har planer om å ta master eller doktorgrad. Hvor lengre du kommer i utdanningen, hvor viktigere blir denne selvdisiplinen. Ingen kommer til å tvinge deg til å lese hvis du ikke vil lese, og ingen kommer til å skrive oppgavene dine for deg. Så på den måten har Kvarteret hjulpet meg i å lære den leksen tidlig. Kvarteret er drevet av studenter for studenter. Jeg tror ikke min opplevelse av Bergen og studentlivet ville vært i nærheten like positivt hvis det ikke hadde vært for at en venninne foreslo at jeg skulle bli medlem for halvannet år siden. Jeg har mange gode og uklare minner som jeg ikke ville byttet mot alt i verden. For meg så vil kvarteret alltid være enn essensiell del av studentlivet!